Som mange vil ha fått med seg fra mediene har det kommet til syne en uoverensstemmelse mellom den sentrale ledelsen i organisasjonen Med Israel for fred, Miff, og flere av dens lokalforeninger rundt om i landet. Den siste og mer dramatiske utviklingen skjedde da hele styret i Miffs lokalforening i Trondheim ble avsatt og flere av styremedlemmene ble ekskludert fra organisasjonen. Typisk for oppslagene til Miff og bladet Dagen var at ingen av dem ga rom for de anklagedes tilsvar og påvisning av feil og usannheter som de begge hadde tilgang til men ikke trykket. Aksjonen mot styret i Miff Trondheim den 14. juni var en ren mediehenrettelse som har skapt reaksjoner mot både Miff og Dagen.
Den foranledningen som ble påberopt for eksklusjonen var at undertegnede etter invitasjon fra styret i Trondheim i mai holdt et foredrag for et medlemsmøte, til tross for at hovedstyret mente det ville være ”upassende” å benytte en foredragsholder fra SMA. Tilfellet er ikke enestående: Det skal være satt opp en liste, en såkalt indeks, over en rekke foredragsholdere som hovedstyret mener er upassende som foredragsholdere for medlemmer av Miff, blant annet fordi de hevdes å ha ”… gitt uttrykk for egne meninger og dratt konklusjoner som MIFF overhodet ikke vil forbindes med." De usannferdige anklagene fra ledelsen i Miff ble allerede i september i fjor imøtegått og tilbakevist, men det synes nå at den informasjonen er underslått og ikke formidlet videre. Den selektive, ensidige og redigerte informasjonen som nå formidles fra Miffs ledelse forsterker en slik antakelse.
Virkningen av denne politikken har vært sjokkartet for mange av Israels venner i Norge som har sett opp til Miff som ikke bare en forkjemper for Israel og dets rettigheter, men også som et liberalt forum for informasjon og meningsutveksling i israelsk og jødisk ånd. Ikke noe kunne stå fjernere fra den offentlige israelske og jødiske debatten enn den formen for ensretting og innsnevring av tilgjengelig informasjon og meninger som søndag 12. juni med tilbakevirkende kraft ble vedtatt som offisielle retningslinjer for foredragsholdere i Miff.
Det er på samme tid hjerteskjærende, men også en sterk og klar oppmuntring å lese tilsvaret fra den avsatte styreformannen i Trondheim på det meningsløse vedtaket. Og det er en sterk og klar påminnelse om hva denne saken gjelder og hvorfor Israels venner er gitt et ansvar de må forvalte gjennom åpen intellektuell dialog med både meningsfeller og meningsmotstandere. Vi siterer derfor gjerne fra hans avskjedsbrev til Miff som vi oppfordrer Israel-venner i Norge til å se som en programerklæring for arbeidet til støtte for Israel:
” … Skulle vi – venner av et land unikt for sitt mediemangfold, sin ytringsfrihet og sanne toleranse, skulle vi som skatter det frie ord og beundrer Israels takhøyde, skulle vi som er venner av Israel og venner av jøder hjemme og ute, skulle vi underskrive en instruks som boikotter norske jøder og gir dem merkelappen «uegnet»? Skulle vi som berømmer Israels høye dører og vide porter, skulle vi stenge vår egen lille dør for jøder og Israel venner fordi vi ikke er enig i alt de sier? Skulle vi ikke da også måtte lukke døren mot Israel fordi vi ikke står inne for alt staten Israel gjør?
Sanne venner av Israel tror ikke på bøyde nakker og tvang, på sensur og blind lojalitet, på svartelisting, ekskludering og boikott. Vi tror på frihet, raushet og toleranse, på åpenhet, nysgjerrighet og undring. Vi tror på vennskap, mangfold og den frie tanke. Vi tror på kompetanse, erfaring og klokskap. Vi tror på ulike innfallsvinkler som basis for innsikt og erkjennelse.
Av samvittighetsgrunner kunne derfor Israel venner i Trondheims Miff-styre, ikke underskrive noen instruks som stempler kloke medmennesker som «uegnet» og fratar dem muligheten til å tale blant venner. …”
Uten betingelsesløs tilgang på allsidig informasjon og kunnskap om Israels situasjon og de mange konfliktene i Midtøsten som påvirker Israel og det jødiske folk, vil Miffs medlemmer ikke lenger bli i stand til å utføre sin oppgave med å forsvare Israel. Da vil Miff utvikle seg til en politisk korrekt sekt med streng intern meningskontroll og sensur. Vi kjenner slike organisasjoner og i Israels nabolag florerer det med både stater og organisasjoner som må praktisere slike kunnskapsbegrensende virkemidler for å kunne overleve. Men slik bør det ikke være i Norge.
Styret i Miff fremhever som en av sine egenskaper at organisasjonen så vidt de vet, ”… er alene om å være livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig.” Denne oppfatningen bygger på en grunnleggende misforståelse som kanskje ligger til grunn for den endringen i atferd noen av oss har observert i Miffs ledelse i senere tid.
Miff er ikke en livssynsnøytral organisasjon. Det fremstår ikke engang som en teoretisk mulighet at man kan forsvare Israels og det jødiske folks rett til å eksistere i fred og sikkerhet i denne verden på et livssynsnøytralt grunnlag. Israel og det jødiske folk er resultater av årtuseners kamp for et livssyn som vi i dag blant annet omtaler som den jødisk-kristne sivilisasjon. Selv de sekulære humanistiske standpunktene har denne sivilisasjon som sitt idéhistoriske utgangspunkt. Ja til og med marxismens sosialpolitiske og humanitære idélære har jødedommens etos som sitt filosofiske grunnlag.
Den forestillingen som gjør seg gjeldende i Miffs ledelse om verdimessig ”nøytralitet” er en filosofisk villfarelse. Det er dessuten en svært betenkelig og farlig villfarelse. Historien, og ikke minst vår nære fortids historie, forteller oss med stor tydelighet hvordan det går med en organisasjon eller et samfunn som forkaster sitt sivilisatoriske verdigrunnlag og livssyn og begir seg ut i eksperimenter med livssynsnøytral, ”vitenskapelig og utopisk” samfunns- og organisasjonsbygging. De endte alle sammen slik George Orwell beskrev det i sin bok Animal Farm, og som vi nå kan uttrykke slik: ”Alle medlemmer er like, – men noen er likere enn andre.”
Miff har eksistert siden 1970-tallet og var til å begynne med kjent som foreningen ”La Israel leve.” Det var de fremtredende Israel-vennene Leif Røssaak og Gro Wenske som tok initiativet ut fra et behov for å gi nordmenn sann og allsidig informasjon som korrektiv til en stadig mer Israel-fiendtlig presse. Det var også Leif Røssaak som tok initiativ til opprettelse av Senter mot antisemittisme for å supplere informasjonsarbeidet med analyser og bakgrunnsinformasjon om antisemittismen som ledelsen i Miff ikke ønsket å ta opp. Behovet for dette er godt synlig blant annet i den Israel-fiendtlige måten norsk
Midtøsten-politikk føres på, et problem som Miff heller ikke ser ut til å ville ta nevneverdig tak i. Det har derfor aldri vært noen ”konkurranse” mellom SMA og Miff, slik det har vært hevdet. Den konflikten det snakkes om har aldri eksistert. Et sentralt medlem av Miffs styre har flere ganger holdt foredrag for SMA i all vennskapelighet.
Vi bærer ikke nag til noen i Miffs ledelse. Vi håper at denne organisasjonen som vi selv har talt varmt for og en gang har vært med i ledelsen av, vil utvikle en lederstil og en omsorg for sine medlemmer som reflekterer det levende mangfoldet vi finner i Midtøstens eneste demokratiske samfunn, Israel.
dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme