I oktober la Regjeringen frem sin Handlingsplan mot antisemittisme. Vi hilser tanken om en slik handlingsplan, som kom i stand etter forslag fra KrF i Stortinget i fjor, velkommen. Bekjempelse av antisemittisme i de former som er foreslått av seks departementer i Regjeringen er ikke et kontroversielt tema i Norge. Allerede for et år siden ga vi imidlertid uttrykk for et lavt forventningsnivå til den omtalte planen, og det har vi dessverre fremdeles når det gjelder spørsmålet om å bekjempe dette ondet effektivt.
Som det blant annet heter i forordet til planen som er undertegnet av hele seks statsråder, er det regjeringens mål at tiltakene i handlingsplanen samlet sett skal bidra til å redusere antisemittisme i Norge. Man vil lage undervisningsmateriell til skolene og fremskaffe en bedre oversikt over antisemittisk hatkriminalitet, som igjen gir mulighet til å sette inn mer målrettede tiltak fremover. Et av tiltakene i handlingsplanen går ut på å gjennomføre jevnlige målinger av holdninger i befolkningen i Norge for å følge med på utviklingen. Regjeringen vil også styrke forskning om antisemittisme og jødisk liv i Norge, heter det.
Alt dette er vel og bra og burde knapt trenge en egen handlingsplan. Vi kan ikke se bort fra at de tiltakene som foreslås vil kunne bidra til å redusere antallet antisemittiske hendelser i Norge. Men vi er langt mindre overbevist om at det vedvarende antisemittiske trykket på den jødiske befolkningsgruppen vil bli merkbart mindre. Årsaken til det er at Regjeringens handlingsplan i liten eller ingen grad retter søkelys mot dagens hovedkilder til antisemittiske holdninger og diskriminering i befolkningen. Selv ikke tankene omkring oppfølgning av de holdningsundersøkelsene som er foretatt, later til å åpne for en slik kildegranskning.
Det er synd, nettopp fordi det er på dette området internasjonal forskning nå gjør fremskritt. I Tyskland hvor man virkelig har tatt fatt i dette problemet, har forskningen avdekket klare sammenhenger mellom registrerte holdninger i befolkningen og kildene til utbredelse av slike holdninger. En av de toneangivende europeiske forskerne på dette området, professor Monika Schwarz-Friesel ved Det tekniske universitet i Berlin, forteller at et alarmerende nivå av antisemittisme er i ferd med å reetablere seg i Europa blant annet gjennom Internett.
Den tyske professoren finner det samme mønsteret av åpne eller kamuflerte antisemittiske ytringer både i sosiale medier og i de riksmediene som bringer en fordreid og nedsettende omtale av den jødiske staten Israel. Hun konstaterer gjennom sin forskning i Europa, slik vi har observert fenomenet i Norge gjennom mange år, at den nye antisemittismen hvor den nedsettende omtalen og de falske anklagene mot den historiske ”jøden” er blitt erstattet av en tilsvarende fiendtlig omtale av Israel, skaper de samme antisemittiske holdningene i befolkningen som den klassiske antisemittismen gjorde. Og konsekvensene for det jødiske samfunnet i Europa og Norge er de samme i dag som det var i gammel tid: Mistenkeliggjørelse, diskriminering, utstøtelse, forfølgelse og pogromer i form av antisemittisk begrunnede voldshandlinger og drap.
Vi vil sterkt oppfordre HL-senteret som har oppdraget med oppfølging av studien fra 2012 om å søke kontakt og bistand fra europeiske kapasiteter som professor Schwarz-Friesel for å gjøre oppfølgningen mer nyttig og hensiktsmessig i arbeidet med å motvirke antisemittisme i Norge.
Vi så i den forrige studien at HL-senteret stilte ledende spørsmål som for eksempel ”Det er urettferdig at Israel tar land fra palestinerne” eller ”Israels bruk av militær makt mot palestinerne er ofte overdreven” eller ”Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig.” Det overrasker oss ikke at slike forutinntatte spørsmål avslører anti-israelske holdninger blant svært mange som dessverre har lært å tro at dette er sant. Det som overrasker er at forskerne ikke griper fatt i resultatet og viser hva som ligger bak. Her går det jo direkte frem at respondentene har tillærte oppfatninger hvor kilder kan identifiseres. Studien manglet dessverre en grundig analyse av funn som kunne være nyttige i arbeidet med å identifisere kilder til slike oppfatninger blant folk og dermed til hjelp når det gjelder å motarbeide holdninger som skapes av stadige gjentakelser av uriktige påstander i medier og fra politikere og frivillige organisasjoner.
Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme tar ikke sikte på å finne frem til antisemittismens kilder i det norske samfunn. Dette er desto mer beklagelig fordi lang erfaring forteller oss at dette er et område hvor en handlingsplan virkelig ville kunne gi uttelling i form av redusert antisemittisme. I stedet har man gjennom å annonsere oppfølgingsstudier, forhåndsinformert berørte miljøer om hva man ønsker å få svar på. Dette vil etter vår oppfatning kunne påvirke respondenter og gjøre resultatet mindre pålitelig.
Regjeringen opererer med et antall jøder i Norge på 1500 mennesker. Vi vet ikke hvor man har dette tallet fra, men i virkeligheten bor det i dag 5-6 ganger så mange jøder i landet. Senter mot antisemittisme har kontakt med ca. 3.000 jødiske husstander i Norge. Den største jødiske gruppen er de som lever anonymt i det norske samfunnet nettopp fordi de frykter antisemittiske reaksjoner. Vi får fra tid til annen melding om jøder som har vært utsatt for diskriminerende atferd, men de har ikke et utbredt ønske om å anmelde dette som hatkriminalitet fordi man frykter problemet derved kan blir større. Forskningen om jødisk liv i Norge vil bli noe begrenset om man ikke får en bedre oversikt enn handlingsplanen legger opp til. Det mosaiske trossamfund er den eldste jødiske menigheten i Norge, men den er hverken den eneste eller den største.
Det er viktig å lage opplæringsmateriell til bruk i skolene. Men burde man ikke i en slik handlingsplan også tenke på å utarbeide en brosjyre til bruk for egne politikere, og til hjelp for medieredaktører, kulturarbeidere, kjendiser og organisasjoner hvor de blir forklart hvorfor Israel ikke ulovlig okkuperer palestinsk land, hvorfor Israel ikke bryter folkeretten, hvorfor Israel ikke har begått krigsforbrytelser, hvorfor det ikke finnes ulovlige jødiske bosettinger på palestinsk land og hvorfor det er til skade for verdensfreden å finansiere terroristorganisasjoner og norske frivillige organisasjoner som fremmer jødehat? I dag er det nemlig flommen av slike falske påstander om jødenes hjemland i massemediene og i politiske fora både i Norge og andre land som er en hovedårsak til at antisemittiske holdninger sprer seg blant folk.
dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme